En spektakulær terrengsykkeltur over Comosjøen

Turen begynner med en av Comos klassikere: Brunate-banen fra Piazza De Gasperi og opp til landsbyen over byen. Derfra triller eller sykler du videre til fyret Faro Voltiano i San Maurizio, der kartsporet starter.

Mye av dagens stigning kommer allerede her. Ruta klatrer jevnt gjennom løvskog mot Monte Boletto, og toppen ligger bare et steinkast fra sporet. Ta den første pausen her og se utover Como og sletta i sør.

Nå begynner det som gjør denne ruta spesiell. Sporet følger ryggen østover via skaret Bocchetta di Molina, og skifter mellom skog og åpne gressbakker med utsikt mot sjøen.

Monte Bolettone ligger litt utenfor sporet. Avstikkeren til toppen er kort, og panoramatavla der oppe forteller deg hva du ser: begge armene av Comosjøen og fjellene rundt.

Etter Bocchetta di Lemna venter en av de lengste stigningene på ruta, opp mot Monte Palanzone. Stien er stedvis steinete og bratt, og de fleste må regne med å trille eller bære korte partier.

Belønningen er utsikten. Fra ryggen ved Palanzone ser du Alpene i nord på klare dager, og sletta mot Milano i sør.

Fra Palanzone går det stort sett nedover langs ryggen mot veipasset Colma di Sormano. Her kan stien flyte fint, men den har også løse og steinete partier. Hold farten nede der du ikke ser langt.

Colma di Sormano er kjent fra sykkelritt og den beryktede «Muro di Sormano». Det går vei hit, så passet er et naturlig sted for en pause – og stedet å avbryte hvis vær eller krefter svikter.

Den siste store stigningen går nordover over åpne beiter og fjellsti. Terrenget blir mer alpint, og det blåser gjerne mer her oppe enn nede i skogen.

Bocchetta di Terrabiotta, på rundt 1 430 meter, er rutas høyeste punkt. Over deg ligger Monte San Primo, og foran deg er det nesten bare nedoverbakke igjen.

Den siste etappen er en lang nedkjøring på over 1 200 høydemeter. Først over beiter, så gjennom skog og på gamle muldyrstier som blir brattere og mer steinete jo lenger ned du kommer. Hender, bremser og konsentrasjon får kjørt seg.

Kartsporet slutter i Guggiate, og de siste par kilometerne ned til Bellagio går på smale veier og brostein. Belønningen er en av Comosjøens vakreste landsbyer – og en velfortjent gelato ved vannet.