Vår historie
Et forlatt hus, en landsby og et nytt kapittel
Historien om hvordan et gammelt steinhus i Montemezzo fikk livet tilbake – og om alle som hjalp til på veien.
Vi fant ikke Villa Oppilia. Det var heller huset som fant oss – en sen ettermiddag, etter en lang tur langs de gamle stiene over sjøen.
Skoddene hang skjevt, taket trengte omsorg, og hagen hadde for lengst overgitt seg til bregner og bjørnebær. Men utsikten var der. Den samme utsikten som generasjoner før oss hadde sett fra de samme vinduene: hele nordenden av Comosjøen, med Alpene som bakteppe.
Mange steinhus i landsbyene over sjøen har stått tomme siden folk flyttet ned til byene langs vannet eller videre ut i verden. Noen faller sammen. Andre får heldigvis nye eiere som vil ta vare på dem. Vi ønsket å være blant de siste.
Restaureringen
Med lokale hender og gamle teknikker
Fra første dag bestemte vi oss for å jobbe med folk fra området. Steinhuggere som har murt med kalk hele livet, snekkere som kjenner kastanjetreet, og en smed som kunne lage nye rekkverk etter de gamle.
Det tok tid. Mer tid enn planlagt, slik det alltid gjør i Italia. Men hver forsinkelse kom med en kaffe, en historie eller en invitasjon til middag – og etter hvert føltes landsbyen mindre som et sted vi var på besøk, og mer som et hjem.
Steg for steg
Slik fikk huset livet tilbake
- 01
Taket
Først måtte huset bli tett. Bærende bjelker ble kontrollert og forsterket, og taket lagt om med respekt for landsbyens tradisjonelle uttrykk.
- 02
Murene
Steinmurene ble rensket og fuget med kalkmørtel som lar huset puste – slik det alltid har vært gjort her.
- 03
Rommene
Tre soverom, kjøkken og stue fikk ny varme og moderne komfort, men beholdt bjelker, nisjer og gamle trappetrinn.
- 04
Hagen
Tørrmurene i terrassene ble bygget opp igjen, og hagen ryddet frem til et uterom med plass til langbord og krydderurter.
Det fineste komplimentet vi har fått, kom fra en nabo: «Det ser ut som det alltid har vært sånn.»
Hvorfor dette magasinet
Et hus fortjener å bli fortalt om
Etter hvert som huset ble ferdig, merket vi at vi hadde samlet på mer enn bare materialer. Vi hadde samlet på stier, crottoer, solnedganger og mennesker. Denne nettsiden er vårt forsøk på å dele alt sammen.
Og kanskje er den også en invitasjon. For et hus som Villa Oppilia skal ikke stå tomt. Det skal fylles av mennesker som elsker det like høyt som vi gjør.
En personlig invitasjon
Villa Oppilia kan bli din
Kanskje er det du som skal drikke morgenkaffen på balkongen neste vår. Fortell oss litt om deg selv og drømmen din, så tar vi en ærlig og personlig prat om huset.
Les videre
Flere fortellinger fra Alto Lario
